Effektbehov i boliger
Å si noe om hva som er effektbehovet er vanskelig siden hus er forskjellige og bygget til forskjellige tider med forskjellige krav utfra tiden de er bygget i. Likevel kan vi si noe generelt, men vi må ta en god del forbehold utfra spesielle arkitektegnede hus og en del standardvarianter av hus. Det er også viktig å skille på små, mellomstore og store hus. Vi må også skille på leiligheter i blokker eller tomanns- eller firemannsboliger osv. De sistnevnte henter en del energi fra hverandre i varierende grad og små og store hus har forskjellige grader av hva som er "faste kostnader" til drift av varmtvannstank, hvitevarer, komfyr, vaskemaskiner og lignende i forhold til størrelsen på huset. Resten er gjerne fyringskostnader. I dette spekteret ligger størrelser på fyringskostnadene mellom ca 50-90 % av totalkostnadene for strøm.
Normalt regner vi ca 70 % som fyringskostnader på en gjennomsnittelig enebolig oppført før TEC10 kom inn i bildet (TEC10 forskriften trådte i kraft 1. juli 2010 og sier noe om bedre isolering og en del andre ting). Etter TEC10 er ikke tallene veldig mye endret, men en god del forbedring var det i forhold til tidligere. TEC17 hus har mye energibesparende tiltak og som regel god tilførsel av varme, men her kommer mangelen på kjøling inn. Varmepumper sørger også for kjøling, i tillegg til varme. Ved bruk av varmepumpe er dette også en ennå rimeligere måte å varme opp på enn det som er er innebygget.
Utfra det som er nevnt kan vi altså forsiktig nevne at den største delen av strømregningen tilfaller oppvarming, dvs ca 65-80 %. Dernest ca 15 % til varmtvann, 10 % til elektrisk apparater, 10 % til belysning. Dette er alt ettersom utformingen av huset/leiligheten, men det gir en liten indikasjon om hvor mye de forskjellige tingene forbruker i %.
DUT (Dimensjonerende UteTemperatur)
Dimensjonerende utetemperatur er i praksis høyeste (sommertemperatur) og laveste (vintertemperatur), beregnet som middeltemperatur over 3 døgn for en gitt periode. Norge er et langstrakt land med mange forskjellig soner for gjennomsnittstemperaturer. Siden vi holder til i Oslo og har omegn som vårt distrikt vil vi regne DUT på ca -21 grader og ca +6 grader som middeltemperatur, litt avhengig av tiden det måles på. Disse tallene er forenklet for å kunne gi et eksempel.
Eksempel på hvordan vi beregner effektbehov.
Vi setter opp to eksempler med hus i Oslo og omegn:
Eksempel 1: Byggeår 1987 - 1997
Beregning av effekt i hus i Oslo på 200 m2.
Lengde 20 meter, bredde 10 meter, 1 etasje, beregnes på følgende måte:
Bygningsareal: 200 m2
Effektbehov Oslo: = 61,5 W/m2
Byggets største effektbehov blir 200 x 61,5 W = 12 300 W (12,3 kW)
Eksempel 2: Byggeår 1997 - 2010
Beregning av effekt i hus i Oslo på 200 m2.
Lengde 20 meter, bredde 10 meter, 1 etasje, beregnes på følgende måte:
Bygningsareal: 200 m2
Effektbehov Oslo: = 41 W/m2
Byggets største effektbehov blir 200 x 41 W = 8200 W (8,2 kW)
For eldre hus blir beregningen en helt annen i forhold til husets isolasjonsgrad, vinduer, trekk og en del andre ting. Antall etasjer, inkl kjeller, spiller også naturligvis også inn som en vesentlig faktor.
Først må vi vite byggets største effektbehov for å bestemme hvor stor varmepumpen skal være. Tradisjonell beregning går ut på å overdimensjonere energikilden, men ved varmepumpe kan det være at byggets behov dekkes 90-95% av årets dager. På de kaldeste dagene kan det være at det må tilføres ekstra varme fra f eks en elektrisk ovn.
Generelt sett er beregningene ovenfor ved DUT = -21 grader. Dette er verste falls kriterie. Normalt vil temperaturen være langt lavere enn dette, men beregningen baserer seg på hva som kan være faktisk behov når det er på det kaldeste. Normalt vil dette kunne være tilfelle for noen svært få dager, om enn noen.
Det beste er å spørre oss om hva som faktisk kan være behovet. Varmepumper er dimensjonert for å kunne være hovedvarmeleverandør i mellom 95 og 100%, men på svært kalde dager kan det måtte gis litt tilleggsvarme fra f eks el panelovner, el vifteovner evt vedfyring. Behovet vil variere fra bolig til bolig.
Om varmepumpens plassering:
Valg av varmepumpe og plasseringen er vesentlig siden denne gjerne står for hovedoppvarmingen av boligen.
Plassering vil som regel være best i et sentralt punkt i hver etasje. Still deg ved punktet du tenker å plassere innedelen og tenk hvordan luftstrømmen vil flyte derfra. Tenk også samtidig på at utedelen ikke bør plasseres langt fra innedelen. Husk på fysikken om at varme går opp og kulde går ned. Kulde kan ikke flyttes opp og varme kan ikke flyttes ned, bortsett fra i enkelte trapper.
Trappefunksjon for innedeler finnes (på enkelte modeller) dersom innedelen plasseres i trapp, men er ikke alltid optimalt med en innedel i en trapp dersom det ikke er tilstrekkelig plass for å gå i trappen eller at denne er til hinder for frakting av store møbler. Trappefunksjon vil si at en vinge kan stilles nedover og en oppover. Dette krever som regel at innedelen kan plasseres en del over gulvhøyden i den øverste etasjen den skal fungere for.
Til slutt må du huske på at når varmepumpe er installert kan du fjerne de gamle panelovnene, evt beholde noen som backup, spesielt på soverom med lukkede dører eller andre rom som varmepumpen ikke dekker. Varmepumper er som regel svært driftssikre, men alt teknisk kan selvfølgelig feile.
Som en siste ting er det viktig å huske på at en multivarmepumpe kanskje ikke vil være tilstrekkelig da utedelen må dele på den varmen denne gir til flere innedeler. Dersom totalvarmekapasiteten utedelen gir er lavere enn behovet vil det være smart å vurdere flere enkeltvarmepumper. Ulempen er flere utedeler, men kapasiteten vil være sikret.